Da va dagen kommet vi (Maria og jeg) har gått å gruet oss til. Vi har vist siden starten av sommeren etterhvert som Max har blitt dårligere at han skal få slippe før det blir altfor ille. Fredagen bestillte jeg time hos dyrlegen, for å ende smertene til lille gutten.
Så morgenen etter nattevakten og etter en liten blodprøvetime for meg så startet vi mot Alta.
Silver skulle også få ett nytt hjem samtidig siden han er ekstremt avhengig av selskap, som han fikk i selskap av en gammel dame "Lille Frøken". De gikk overens med en gang.
Men etter avlevering så var det bare rett til dyrlegen, der fikk han først bedøvelse, noe som gikk skummelt fort før den tok effekt. Mens han sov så undersøkte dyrlegen han, hun fant en stooor avlang kul, og mente bestemt at det var langt utviklet kreft i bukspyttkjertelen.
Dyrlegen fant ikke engang blodåre på den lille stakkaren, da han hadde forsvunnet nesten helt, så han måtte få giftsprøyten rett i magen. Det tok nok en 5-10 minutt før han ble borte, og fikk sin lenge fortjente hvil. Men virket som en halv evighet!
Vi kjørte så til storsenteret, vi hadde litt å handle. Vi parkerte inne i parkeringshallen siden vi hadde Max bak i bilen, så måtte bilen stå mest mulig kjølig. (ute var det 27'c og stekende sol)
Vi handlet det meste vi trengte, spiste litt og startet hjemover. Når vi var på vei ut av alta var klokka allerede 17.35!! Vi hadde planer om å starte i 14-15 tiden! oioi!
Stoppet en snartur innom Krokelvdalen for å få Thomas med meg hjemover, han hadde egen bil så dro igjen litt før han. Hentet Casper hjemme, resten av kvelden husker jeg minimalt av, utenom jeg sovna i 23 tiden. Da hadde jeg sovet minimalt i helgen pga varmen og kjørt rett til Alta og tilbake.
Så morgenen etter nattevakten og etter en liten blodprøvetime for meg så startet vi mot Alta.
Silver skulle også få ett nytt hjem samtidig siden han er ekstremt avhengig av selskap, som han fikk i selskap av en gammel dame "Lille Frøken". De gikk overens med en gang.
Men etter avlevering så var det bare rett til dyrlegen, der fikk han først bedøvelse, noe som gikk skummelt fort før den tok effekt. Mens han sov så undersøkte dyrlegen han, hun fant en stooor avlang kul, og mente bestemt at det var langt utviklet kreft i bukspyttkjertelen.
Dyrlegen fant ikke engang blodåre på den lille stakkaren, da han hadde forsvunnet nesten helt, så han måtte få giftsprøyten rett i magen. Det tok nok en 5-10 minutt før han ble borte, og fikk sin lenge fortjente hvil. Men virket som en halv evighet!
Vi kjørte så til storsenteret, vi hadde litt å handle. Vi parkerte inne i parkeringshallen siden vi hadde Max bak i bilen, så måtte bilen stå mest mulig kjølig. (ute var det 27'c og stekende sol)
Vi handlet det meste vi trengte, spiste litt og startet hjemover. Når vi var på vei ut av alta var klokka allerede 17.35!! Vi hadde planer om å starte i 14-15 tiden! oioi!
Stoppet en snartur innom Krokelvdalen for å få Thomas med meg hjemover, han hadde egen bil så dro igjen litt før han. Hentet Casper hjemme, resten av kvelden husker jeg minimalt av, utenom jeg sovna i 23 tiden. Da hadde jeg sovet minimalt i helgen pga varmen og kjørt rett til Alta og tilbake.
Silver og Lille Frøken. Uuutrolig forskjel på de der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar